Det Norske Akademis Ordbok

bedrage

bedrage 
verb
Informasjon
BØYNINGbedrog, bedraget, bedragelse
preteritum
bedrog
perfektum partisipp
bedraget
verbalsubstantiv
bedragelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedra:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk betragen, av be- og tragen 'bære'
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
bedrage seg
 foreldet
 beløpe seg (til)
SITAT
  • min gevinst vil kun bedrage sig til ti tusen rigsdaler
     (Christian Koren-Wiberg Jomfru Pegelau 101 1907)