Det Norske Akademis Ordbok

bedemann

bedemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form bedemand, første ledd bede, som tilsvarer be; jf. tilsvarende dialektal form bedarmann
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, bortsett fra i Rogaland
 mann (til ca. 1850 kommunal bestillingsmann) som overbringer innbydelser til begravelser, brylluper, barnedåper o.l., eller som arrangerer begravelser
; gravferdskonsulent
SITATER
  • bedemanden … stillede sig i spidsen, og sørgeskaren gik bort i samme orden som den var kommen
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 360)
  • de pårørende er i en sårbar situasjon i møtet med den profesjonelle bedemannen
     (Stavanger Aftenblad 15.04.2014/39)
  • hvis personen har dødd hjemme kan bedemannen først komme etter at legen har vært der
     (Solabladet 27.09.2018/14)
2 
foreldet, litterært, spøkefullt
 mann med alvorlig ansikt, som bruker et høytidelig, tungt språk, ofte med mange bibelske talemåter
SITATER
  • opover veiene trasker luvslitte bedemænd med gudsord paa daarlig papir
     (Johan Bojer Samlede verker I 107)
  • en halvgammel bedemand av en sønderjyde
     (Stein Riverton Fjerdemand 116 1920)