bede
substantiv
BØYNINGen; beden, beder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beden
ubestemt form flertall
beder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:`də]
ETYMOLOGI
dansk form bede (substantiv) (jf. tilsvarende form i svensk dialekt bete), til bede (verb) 'kastrere', fra middelnedertysk bōten 'bøte, lege; kastrere', som tilsvarer bøte