Det Norske Akademis Ordbok

bedde

bedde 
verb
Informasjon
BØYNINGbeddet, beddet, bedding
preteritum
beddet
perfektum partisipp
beddet
verbalsubstantiv
bedding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; avledet av bedd; svensk bädda, tysk betten, engelsk bed (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lage til bedd
; ha natteleie
SITAT
  • hun ba Mikjel soldat bære inn i stallen et fange halm så hun fikk bedde der
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 512 1959)