bebreider
substantiv
BØYNINGen; bebreideren, bebreidere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bebreideren
ubestemt form flertall
bebreidere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bebræi´dər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som har hang til å bebreide
SITAT
-
de vennlige utspørgerne, utålmodige forslagsstillerne og hatefulle bebreiderne jager Ersilia fra stilling til stilling