beboelse substantiv BØYNINGen; beboelsen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall beboelsen UTTALE[bebo:´(ə)lsə] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til bebo, avledet med suffikset -else BETYDNING OG BRUK litterært det å bebo(s) EKSEMPEL huset er ikke egnet til beboelse
