beaching
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beachingen, beachinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beachingen
ubestemt form flertall
beachinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´tʃiŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
det å beache