beache
verb
BØYNINGbeachet, beachet, beaching 
preteritum
beachet
perfektum partisipp
beachet
verbalsubstantiv
beaching
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`tʃə]
ETYMOLOGI
fra engelsk beach 'havne eller ta, dra opp på land', til substantivet beach 'strand'; se også beaching
BETYDNING OG BRUK
dra (gammelt skip) på land for opphugging (uten forsvarlig
håndtering av farlig avfall)
SITATER
-
[de indiske arbeiderne] kan ikke bare beache skipet, og så satse på at det blir glemt(vg.no 15.08.2006)
-
såkalt «beaching» av skip, det vil si at fartøyene kjøres opp på strendene for å hugges der, er uforsvarlig både miljø- og helsemessig(Dagens Næringsliv 26.01.2015/12)
-
skipet endte i Gadani, Pakistan – også et beryktet sted for beaching(Bergens Tidende 07.08.2015/15)
-
skraphandler Hellik Teigen tar gjerne mot den utrangerte [norske ferge]flåten for å «beache» den på den norske måten utenfor Bergen(dn.no 12.06.2019)