beach
substantiv
BØYNINGen; beachen, beacher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beachen
ubestemt form flertall
beacher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:tʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk beach; muligens beslektet med gammelengelsk bece 'bekk' (jf. bekk), muligens via betydningen 'småsteinete
elvedal'
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
strand
; særlig flat sandstrand som brukes til eller som egner
seg til badestrand (og under krigsforhold til landsetting av tropper
o.l.)
SITATER
-
godslige og fredelige virket de [Uruguays politifolk] der de småknallet rundt beachene i Montevideo(Arbeiderbladet 1957/284/8/5)
-
fra en av barene ved beachen i Santa Ponsa kan man ennå bade uforstyrret(Kongsvinger Avis 1971/117/9/1)
-
[jeg] slanget meg på beachen og flanerte på strandpromenaden