basun
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; basunen, basuner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
basunen
ubestemt form flertall
basuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[basu:´n]
ETYMOLOGI
av norrønt basun, basuna, via middelnedertysk basune, bassune, fra gammelfransk bosine, buisine, fra middelalderlatin bucina 'horn, trompet', opprinnelig fra gresk bukane
BETYDNING OG BRUK
1
især bibelspråk
dypt og fulltonende, lurlignende blåseinstrument
| jf. dommedagsbasun, utbasunere
SITATER
-
på det sted hvor I [dere, folket] hører basunen lyder, der skal I samle eder hos oss(Neh 4,20; 2011: om dere hører lyden av hornene)
-
otte svære karle med struber som basuner
UTTRYKK
blåse/støte i basun
særlig som offentlig kunngjørelse, også ironisk
gjøre sterk reklame (for)
-
når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig(Matt 6,2; 2011: ikke utbasunere det)