Det Norske Akademis Ordbok

bastille

bastille 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bastillen, bastiller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bastillen
ubestemt form flertall
bastiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[basti´ljə], [basti´l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter la Bastille, festning i Paris, brukt som statsfengsel frem til 1789; fra fransk bastille 'befestet borg', av eldre fransk bassetille, omdannelse med suffiksendring fra provençalsk bastida, til middelalderlatin bastire 'bygge'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 festning
SITAT
  • legge en tresnutet demning, en liggende bastille
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 71 1959)
2 
overført, sjelden
 festning, stengsel hvor folk settes inn uten lov og dom
SITATER
  • naar fuldt af serafer det midsommergry sig sænker, da raver bastiller paany
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 222)
     | brukt som symbol på tyrannisk diktatorstyre
  • en bastille, hvor enhver, der vovede at udtale en anden mening end hans, skulde indespærres for livstid
     (Clara Tschudi Ludwig den andens sidste dage 100 1906)