Det Norske Akademis Ordbok

basileus

basileus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; basileusen, basileuser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
basileusen
ubestemt form flertall
basileuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[basile´vs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk basileus 'konge', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i klassisk gresk tid
 en av statens øverste ledere og arkont for religion
2 
i enkelte andre (historiske) sammenhenger, bl.a. i det bysantinske rike
 keiser
; konge