basileus
substantiv
BØYNINGen; basileusen, basileuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
basileusen
ubestemt form flertall
basileuser
UTTALE[basile´vs]
ETYMOLOGI
fra gresk basileus 'konge', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
2
i enkelte andre (historiske) sammenhenger, bl.a.
i det bysantinske rike
keiser
; konge