Det Norske Akademis Ordbok

barrikade

barrikade 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; barrikaden, barrikader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barrikaden
ubestemt form flertall
barrikader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barika:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk barricade, avledet av barrique 'vintønne'; beslektet med barre, barre og barriere
BETYDNING OG BRUK
(provisorisk) forskansning under gatekamper
EKSEMPEL
  • demonstrantene brøt opp brostein til å bygge barrikader med
SITATER
  • lade friheds barrikade ned fra tinden over fienden som et uvejr gaae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 240)
  • revolusjoner. Kamp på barrikadene
     (Hans Børli Dag og drøm 68 1978)
  • jeg var med paa barrikaderne [sa] den gamle helt fra skansegravene ved rue St. Denis
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 149)
  • russiske krigsfanger og jøder [ble] satt til å rydde barrikader som bolsjevikene hadde brukt under forsvaret av byen [Odessa]
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
UTTRYKK
stå på barrikadene (for noe)
kjempe hardt og høyrøstet (for noe)
  • det var ikke hans natur å stå på barrikadene og rope slagord
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • [AKPs ledelse] var leninister som like gjerne kunne ha stått på barrikadene i 1920 som i 1970
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • det er kanskje latterlig å stå på barrikadene for å gjeninnføre [De-formen]
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)