baroco
substantiv
BØYNINGen; barocoen, barocoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barocoen
ubestemt form flertall
barocoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barå´k:o]
VARIANTbarokko
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin baroco, betegnelsen dannet ut fra et mnemoteknisk system i logikken hvor premiss og konklusjon kan danne kategoriske
utsagn av typene A, E, I og O, hvorav bArOcO representerer
kombinasjonen AOO; jf. barokk
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, logikk
gyldig syllogisme i klassisk
logikk
EKSEMPEL
-
baroco er en av fire modi under logikkens annen figur
SITAT
-
det er to forklaringer på ordets («barokk») opprinnelse. Den ene: At en spissfindig, men feilaktig syllogisme ble kalt «baroco»(Aftenposten 01.07.1994/10)
2
foreldet, overført
vanskelighet
; knipe
SITAT
-
jeg er i en forbandet barokko