Det Norske Akademis Ordbok

barndomshjem

barndomshjem 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
hjem man har (hatt) i sin barndom
; hus som man vokser, er vokst opp i
 | jf. hjem
SITATER
  • ogsaa paa hende gjorde dette ophold i mandens barndomshjem voldsomt indtryk
     (Sigrid Undset Vaaren 247 1914)
  • barndomshjemmet gav få impulser til den begavede, kunnskapstørstende unge [Beethoven]
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 95 1948)
  • himmelen var et samtaleemne i mitt barndomshjem, f.eks. ved middagsbordet om søndagen
     (Dag Solstad 16-07-41 36 2002)
  • nå var det på tide å dra ut i verden, mente hans far, som selv hadde forlatt barndomshjemmet i nittenårsalderen for å klare seg på egen hånd
     (Dag Østerberg Brahms 29 2003)
  • han var enkemann og bodde alene i andre etasje i barndomshjemmet på Lysaker
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene 48 2011)
  • i 1894 flyttet Christian Skredsvig til Eggedal, ikke så langt unna barndomshjemmet sitt i Modum
     (Tommy Sørbø Karl Erik Harr 119 2024)