barndiger adjektiv FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK sjelden (synlig) gravid ; barntung | jf. diger SITATER de hadde vel ventet å finne henne barndiger så lenge efter giftinga (Bjørg Berg Maren-Anna 96 1973) jf. han hadde lært henne [purka] å sitte pent og stampe med høyre fot før hun fikk noe, men han brød seg ikke med det nå, barnediger som hun var (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
