barm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barmen, barmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barmen
ubestemt form flertall
barmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barm]
ETYMOLOGI
fellesnordisk; av norrønt barmr 'kant, rand'; dansk barm 'hjørne av segl', islandsk barmur 'kant, rand'; trolig
ikke samme ord som barm