Det Norske Akademis Ordbok

barkrakk

barkrakk 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
høy, smal krakk med lite sete, som ofte benyttes ved disken i barer
SITATER
  • Georg skjøv seg opp på en av barkrakkene
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 29 1958)
  • forniklede barkrakker
     (Axel Jensen Line 113 1959)
  • hadde hun ikke sittet på barkrakk forkledd som frigjort dame på bar, så ville hun ikke nølt med å følge ham hjem
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 29 1989)
  • barkrakken ved siden av ham blir ledig
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 139 1997)
  • jeg tvinner føttene rundt barkrakken
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 112)