Det Norske Akademis Ordbok

barkrakk

barkrakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
høy, smal krakk med lite sete, som ofte benyttes ved disken i barer
SITATER
  • Georg skjøv seg opp på en av barkrakkene
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 29 1958)
  • forniklede barkrakker
     (Axel Jensen Line 113 1959)
  • hadde hun ikke sittet på barkrakk forkledd som frigjort dame på bar, så ville hun ikke nølt med å følge ham hjem
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 29 1989)
  • barkrakken ved siden av ham blir ledig
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 139 1997)
  • jeg tvinner føttene rundt barkrakken
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 112)