Det Norske Akademis Ordbok

barkentiner

barkentiner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; barkentineren, barkentinere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barkentineren
ubestemt form flertall
barkentinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bark(e)nti:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av barkentin med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
  • jeg [kom] fra en svensk barkentiner over i en dansk skonnert
     (Aksel Sandemose Reisen til Kjørkelvik 72 1969)