Det Norske Akademis Ordbok

barbarisme

barbarisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; barbarismen, barbarismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barbarismen
ubestemt form flertall
barbarismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barbari´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin barbarismus, fra gresk barbarismós; eventuelt avledet av barbar med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, begrep brukt av latinske grammatikere
 språkfeil som skyldtes barbarenes språk
SITAT
  • jf.
     
    den lærde verdens universalspråk, latinen, ble forsømt og ble overgrodd med barbarismer [i senmiddelalderen]
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 18 1942)
1.1 
i nyere bruk
 unødig, ikke anerkjent fremmedspråklig innslag i eget språk
2 
litterært, sjelden
 det å være barbar (uvitende eller usivilisert person)
; barbari
SITAT
  • buddhismen er ikke noget for mig. Jeg stikker i barbarisme til over ørene
     (Arne Garborg Trætte Mænd 315 1891)
3 
litterært
 barbarisk, brutal bestemmelse, handling e.l.
SITATER
  • den filantropi, der nu vil forjage af lovgivningen alle barbarismer
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 38)
  • som i naziregimet skulle barbarismen [til Røde Khmer] dokumenteres, før de døde ble slengt i massegraver
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)