bandura
substantiv
BØYNINGen; banduraen, banduraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banduraen
ubestemt form flertall
banduraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandu:´ra]
ETYMOLOGI
via russisk bandura, fra gresk pandoura
BETYDNING OG BRUK
musikk
lutt-lignende strengeinstrument
med normalt seks strenger på gripebrettet og seks eller flere strenger
utenfor, utbredt i Ukraina
SITAT
-
[de har] hørt [ukrainske] bønder synge melankolske sanger og klimpre på bandura