Det Norske Akademis Ordbok

lutt

lutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lutten, lutter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lutten
ubestemt form flertall
lutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lut:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk lute 'lutt', fra arabisk, bestemt form av substantivet 'tre, trestykke', grunnbetydning '(instrument av) tre'; jf. fransk luth
BETYDNING OG BRUK
musikk
 strengeinstrument med seks eller flere strengepar, halvpæreformet kropp og kort, bred vinkelbøyd hals
SITATER
  • her klinger ømme serenader fra luth og gitar
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 30 1923)
  • jeg [var] den lykkelige eier av en stor 12-strenget luth
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 190 1938)
  • Jacopo Corsi spilte cembalo, og andre høye personer trakterte lutt, archilauto og lira da gamba
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 14 1999)
  • en trubadur stemte opp med en folkelig vise, en lutt kastet seg inn i den livlige rytmen
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)