bandog
substantiv
BØYNINGen; bandogen, bandogs eller bandoger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandogen
ubestemt form flertall
bandogs eller bandoger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ:´ndåg]
ETYMOLOGI
fra engelsk bandog, sammentrukket form av band 'bånd, lenke' og dog 'hund'
BETYDNING OG BRUK
hund av forskjellig rase, især blanding av mastiff og amerikansk
staffordshire terrier eller pitbullterrier, brukt som vakt- eller kamphund
SITAT
-
pitbull, bandog og andre hunder som defineres som kamphunder, omsettes angivelig for 20 000 kroner(Aftenposten 28.03.1995/3)