mastiff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mastiffen, mastiffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mastiffen
ubestemt form flertall
mastiffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´stif]
ETYMOLOGI
via engelsk mastiff, fra gammelfransk mastin,
til latin mansuetus 'tam'
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for flere hunderaser som stammer fra
store jakt- og vakthunder
UTTRYKK
engelsk mastiff
stor, kraftig hund av en engelsk rase med kort pels
napolitansk mastiff
stor, kraftig hund av en italiensk rase med kort pels
pyreneisk mastiff
stor, kraftig hund av en spansk rase med lang pels
spansk mastiff
stor, kraftig hund av en spansk rase med lang pels
tibetansk mastiff
stor, kraftig hund av en sentralasiatisk rase med lang,
tett pels