Det Norske Akademis Ordbok

bandittisme

bandittisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bandittismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandittismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[banditi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk banditism eller fransk banditisme, avledet av bandit; jf. banditt og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 brutal kriminell adferd
; handlemåte som er typisk for banditter
 | jf. bandittvesen
SITATER
  • reise en internasjonal kamp mot banditismen
     (Johan Hambro C.J. Hambro 177 1984)
  • ansvarlige myndigheter må våkne før hele Oslos uteliv blir totalt overmannet av bandittisme av østeuropeisk kaliber
     (Aftenposten Aften 09.01.1995/7)