banderillero
substantiv
BØYNINGen; banderilleroen, banderilleroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banderilleroen
ubestemt form flertall
banderilleroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandərilje:´ro]
ETYMOLOGI
fra spansk, jf. banderilla
BETYDNING OG BRUK
om spanske forhold
tyrefekter som stikker oksen med banderilla
SITAT
-
seinere plasserer banderilleroene banderillas, lange vimpelprydede spyd med mothaker inn i oksens nakke, og til slutt gir matadoren den dødsstøtet(Dagbladet 13.06.2000/32)