Det Norske Akademis Ordbok

banderilla

banderilla 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; banderillaen, banderillaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
banderillaen
ubestemt form flertall
banderillaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandəri´lja]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra spansk banderilla, diminutiv av bandera 'fane'; jf. banderole
BETYDNING OG BRUK
om spanske forhold
 kort spyd med liten fane og brokede bånd, som oksen stikkes med under tyrefektning
SITAT
  • [tyrefekterne] satte det siste av fire par banderillas tett inntil de andre spydene i blodvasen på tyrenakken
     (Erling T. Gjelsvik Dødt løp 186 1978)