bande verb MODERAT BOKMÅLbandet, bandet, banding preteritum bandet perfektum partisipp bandet verbalsubstantiv banding FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ba`n:ə] VARIANTbånde ETYMOLOGI avledet av band eller bånd BETYDNING OG BRUK 1 håndverk sette bånd på (kar, tønne e.l.) 2 sette spanter i (båt)