bande substantiv BØYNINGen; banden, bander genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall banden ubestemt form flertall bander UTTALE[baŋd] ETYMOLOGI fra fransk bande, grunnbetydning 'bind; bånd (også arkitektur, radio); strimmel, remse' (jf. bandasje, bandeau); fra germansk, samme ord som bånd BETYDNING OG BRUK kant rundt et biljardbord
