Det Norske Akademis Ordbok

banan

banan 
substantiv
BØYNINGen; bananen, bananer
UTTALE[bana:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra portugisisk banana, fra et vestafrikansk språk
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 frukt av planten banan
SITATER
  • selv skallet er det litt ved paa en banan – og ikke at forakte
     (Knut Hamsun Ringen sluttet II 204 1936)
  • bananer med trøkk både på første og mellomste stavelse
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 25 1954)
  • da satt våre fedre som aper i trær og skrelte bananer med hender og tær
     (Hans Georg Jürgens Livet er så greit, så greit 54 1974)
2 
botanikk
 plante i slekten banan
 | jf. kanaribanan, melbanan, spisebanan, tekstilbanan
SITAT
  • bjergenes plataner, dalenes bananer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 131)
UTTRYKK
rød banan
spiselig banan med rødt, tynt skall og søtt, fast fruktkjøtt
3 
botanikk
 slekt i bananfamilien av urteaktige planter med store blad i toppen og (ofte) spiselige frukter (bær)
; pisang
 | vitenskapelig navn Musa
4 
idrett
 bananskudd
SITAT
  • [spilleren dundret] inn det som på fotballspråket kalles en «banan»
     (Aftenposten 21.08.1986/21/4)
5 
slang mest i bestemt form
 penis