bambling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bamblingen, bamblinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bamblingen
ubestemt form flertall
bamblinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`mliŋ]
VARIANTbamling
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bamble med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bamble i Telemark
SITAT
-
hun [er] ekte bambling, men svært ofte tar hun en snartripp til Stathelle der hun har mange kjente(Porsgrunns Dagblad 26.07.2012/2)