Det Norske Akademis Ordbok

baluba

baluba 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; balubaen, balubaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balubaen
ubestemt form flertall
balubaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balu:´ba]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra bantu, med ba- som flertallsprefiks; i denne betydningen etter en hendelse i den kongolesiske provinsen Katanga i 1960 hvor irske FN-soldater ble drept
BETYDNING OG BRUK
bantufolk i Den demokratiske republikken Kongo
 | jf. bantu
muntlig
 bråk
; oppstyr
; løssluppen fest
SITATER
  • det måtte jo bli en jævla baluba nå. Det blir det når du kommer ramlende hjem klokka to om natta
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 137 1988)
  • det var strålende stemning og masse baluba hele kvelden
     (op.no (Østlandsposten) 18.08.2013)