baluba
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; balubaen, balubaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balubaen
ubestemt form flertall
balubaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balu:´ba]
ETYMOLOGI
fra bantu, med ba- som flertallsprefiks; i denne betydningen etter en hendelse i den kongolesiske provinsen Katanga i 1960 hvor
irske FN-soldater ble drept
BETYDNING OG BRUK
2
muntlig
bråk
; oppstyr
; løssluppen fest
SITATER
-
det måtte jo bli en jævla baluba nå. Det blir det når du kommer ramlende hjem klokka to om natta
-
det var strålende stemning og masse baluba hele kvelden(op.no (Østlandsposten) 18.08.2013)