Det Norske Akademis Ordbok

ballottere

ballottere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLballotterte, ballottert, ballottering
preteritum
ballotterte
perfektum partisipp
ballottert
verbalsubstantiv
ballottering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balåte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ballotter, avledet av ballotte 'liten kule', diminutiv av balle, av germansk opprinnelse, jf. ball; jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 holde hemmelig avstemning (opprinnelig ved hjelp av hvite og svarte kuler)
SITATER
  • stille tankens yttringer for bornerede laugskotterier og ballottere over dem
     (Den Constitutionelle 1867/7/1/2)
  • har noen av de øvrige medlemmene [i herreklubben] noe å utsette på kandidaten, tas dette opp med bestyrelsen, som til slutt voterer over vedkommende ved ballotering
     (Dagens Næringsliv 02.06.2001/56)