Det Norske Akademis Ordbok

balk

balk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; balken, balker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balken
ubestemt form flertall
balker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt balkr 'skillevegg, avdeling', parallellform til bǫlkr; se bolk; beslektet med bjelke
BETYDNING OG BRUK
foreldet, poetisk
 bjelke
; (skille)vegg
SITAT
  • saa hvast som falk [sverdklingen] saae igjennem nat og balk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 185)
     | jf. bolk