bjelke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bjelken, bjelker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjelken
ubestemt form flertall
bjelker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje`lkə]
ETYMOLOGI
av norrønt bjalki
BETYDNING OG BRUK
1
kraftig konstruksjonsdel av tømmer, jern, betong e.l.
til å bruke i byggverk
| jf. jernbjelke, takbjelke
SITATER
-
de havde de tykke pullerter og bjelker i skandseklædningen at stole paa mod bølgemagten| på skip
-
de tykke bjelkene i taket er fulle av spindelvev og små dyr
-
han hadde tort å klatre helt opp på det skranglete og himmelhøye stillaset av morkne bjelker
UTTRYKK
ta bjelken
dialektalt
sparke, spenne opp i takbjelken under dans
se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
(etter Matt 7,3)
se andres små feil, men ikke sine egne store feil
-
jf.lignelsen om skjæven og bjælken| se skjeve
2
heraldikk
skrått eller vannrett midtfelt i våpenskjold