baksnakker
substantiv
BØYNINGen; baksnakkeren, baksnakkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baksnakkeren
ubestemt form flertall
baksnakkere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som snakker stygt om andre som ikke er til stede
; person som baksnakker
SITATER
-
baksnakkeren bør, dersom han blir oppdaget, få lære folkeskikk og menneskelig fornuft som han etter alt å dømme så sørgelig mangler(Hadeland 01.12.1960/4)
-
Gunnar Jahn var ikke langt unna blinken da han så tidlig som i oktober 1941 skrev i dagboka, etter å ha nevnt Nygaardsvolds baksnakkere: svært ofte ligger det i slike tilfeller en eller annen interesse bak ...