Det Norske Akademis Ordbok

bakrus

bakrus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter svensk bakrus
BETYDNING OG BRUK
1 
(tilstand med) ettervirkninger av en rus
SITATER
  • han var litt svimmel efter sin ensomme nattefest, og bakrusen måtte holdes i age
     (Aksel Sandemose Varulven 229 1958)
  • to smeltere ravet om i bakrus
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 24 1959)
  • hun hadde forvekslet bakrusen hans med intelligent taushet
     (Tove Nilsen I stedet for dinosaurer 61 1987)
  • i tillegg til å pleie en dundrende bakrus, måtte han forberede seg på en streng straff for kjøring i påvirket tilstand
     (NTBtekst 12.10.2001)
  • noen var i bakrus og andre var drukne fremdeles
     (Vera Henriksen Ildens sang 591 2002)
  • da han våknet, var han ikke i bakrus. For han var snill gutt på lørdagskvelden og holdt seg unna den fæle amerikanske whiskeyen
     (Jon Michelet Blodige strender 32 2015)
  • i morgenlyset ser jeg hvor forskjellig han og Ivar bærer bakrusen
     (Trude Marstein Egne barn 252 2022)
2 
overført
 (tilstand med) ettervirkninger (av politisk, økonomisk art)
 | jf. hodepine
SITATER
  • [selskapelighet om bord i et krigsskip med en] rømt togrøver som hovedperson, har skapt en durabel politisk bakrus i Storbritannia
     (VG 21.04.1977/5)
  • rødrussen i Oslo og Akershus har våknet til en økonomisk bakrus med påfølgende hodepine etter årets russefeiring
     (VG 14.06.1983/8)