bakkusdyrker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba´k:us-]
ETYMOLOGI
første ledd gudenavnet Bakkus,
fornorsket skrivemåte av latin Bacchus; romersk navn på vinguden (tilsvarer gresk Bakkhos, et annet gresk navn på samme gud er Dionysos); jf. bakkant
BETYDNING OG BRUK
1
om antikke forhold
dyrker av guden Bakkus
2
spøkefullt
person som er svært glad i alkohol (vin)