bajonett
substantiv
UTTALE[baione´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk baïonette, avledet av stedsnavnet Bayonne, navn på fransk
by hvor våpenet skal være oppfunnet
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
stikkvåpen (klinge) til
å feste på et gevær til bruk i nærstrid
SITATER
-
en soldat med patronbelte og bajonett bevokter inngangen til det som karakteriseres som Kinas mønsterfengsel(A-magasinet 07.05.1988/62)
-
[løytnanten] kommanderte … bajonett på(Halden Arbeiderblad 02.04.2016/21)| i trefning med svensker i 1716
UTTRYKK
med opplantet bajonett
med bajonett påsatt geværet
-
800 mann fra nasjonalgarden patruljerer i gatene med opplantede bajonetter for å slå ned ethvert tilløp til uroligheter(VG 23.05.1961/5)
2
overført
våpenmakt
EKSEMPEL
-
regjeringen støttet seg på bajonettene