badge
substantiv
BØYNINGen; badgen, badger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
badgen
ubestemt form flertall
badger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bædʃ]
ETYMOLOGI
fra engelsk bagde, av middelengelsk bagge, bage, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
merke, distinksjon (på
uniform)
SITAT
-
[han] bærer kapteinsuniform med Lingekompaniets badge(Morgenbladet 1954/92/9/4)
2
merke, skilt med bilde, logo, slagord e.l. som festes
synlig på tøyet og angir at bæreren har adgang et sted, er tilsluttet
noe, tar avstand fra noe e.l.
SITAT
-
de ga ham sporenstreks en bædsj og plystret ham igjennom