Det Norske Akademis Ordbok

backhand

backhand 
substantiv
BØYNINGen; backhanden, backhander
UTTALE[bæ´khæn(d)]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk backhand, sammensatt av back 'bakside' (jf. back) og hand 'hånd'
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, i racketspill
 slag som utføres med håndbaken mot nettet, med racketen på venstre side av kroppen om man er høyrehendt
 | motsatt forehand
SITATER
  • aller første post på treningsprogrammet mitt måtte bli å forbedre backhanden min
     (Laila Schou Nilsen Lykkelige idrettsår 86 1940)
  • hans flate, velplaserte backhand er den flotteste som noengang er demonstrert på en norsk tennisbane
     (Verdens Gang 12.08.1947/6)
  • jf.
     
    hun smelte til Katti med en backhand så nydelig at hun ville scoret på den i en tennismatch
     (Axel Barre Alle elsket enken 93 1970)
  • [han] går dypt ned i en backhand
     (Peter R. Holm Sanndrømt 33 1971)
2 
sjelden, håndball, ishockey
 backhandskudd
SITAT
  • Rune Skjærvold kastet inn 25–24-ledelsen på en sensasjonell backhand
     (Sandefjords Blad 01.02.2005/16)