Det Norske Akademis Ordbok

backbencher

backbencher 
substantiv
BØYNINGen; backbencheren, backbenchere
UTTALE[bæ´kben(t)ʃər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk backbencher, av back 'bak-, bakre' (jf. back) og en avledning av bench 'benk'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om britiske forhold
 menig parlamentsmedlem (som sitter på en av de bakre benkene i Underhuset og ikke spiller noen fremtredende rolle i sitt parti)
SITAT
  • en rekke av Labour’s backbenchers [har] bedt om en nærmere forklaring
     (Aftenposten 1965/341/18/8)
2 
om norske forhold
 anonym politiker
SITAT
  • hvis lønnen var utslagsgivende, og dyktige [NN] erstattes av en backbencher, har lønnsnivået utvilsomt bidratt til å svekke Stortingets kvalitet
     (Bergens Tidende 03.10.2012/3)