baccalaureat
substantiv
BØYNINGet; baccalaureater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form flertall
baccalaureater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bakalæurea:´t], om franske forhold [bakalårea:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
stilling eller rang som baccalaureus (person med lavere akademisk grad)
SITAT
-
[Roland Barthes oppnådde] baccalaureat i 1933 og 1934