Det Norske Akademis Ordbok

babyloner

babyloner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; babyloneren, babylonere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
babyloneren
ubestemt form flertall
babylonere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[babylo:´nər]Uttale-veiledning
VARIANTbabylonier
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Babylon (se babylon) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 person fra det gamle Babylon
; innbygger i det gamle babylonske riket
SITATER
  • de gamle romere og de enda eldre babylonere betraktet dagen som en gudenes gave til menneskene
     (VG 22.12.1981/11)
  • se her ja! «Lærebok i Oldtidens historie.» For gymnaset av Dr. A. Ræder. Babyloniere, assyrere, arameere, fønikere, persere, akeer og eoler – eolene, hvem de var må jeg innrømme at jeg ikke husker
     (Tove Nilsen G for Georg 85 1997)
2 
foreldet
 kosmopolitt
SITAT
  • født og oppvokset i Flensburg amt og årelang tjeneste i de hamburgske handelshus gjorde ham til en babyloner
     (Johan Falkberget Johannes 148 1952)