bøyningsspråk
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
språk hvor grammatiske forhold uttrykkes først og fremst
gjennom bøyning, ved at et ord opptrer
i forskjellige bøyningsformer avhengig
av hvilke grammatiske forhold det uttrykker
; syntetisk språk
| til forskjell fra analytisk språk
EKSEMPLER
-
i typiske bøyningsspråk bøyes substantiver i kasus
-
norrønt må, i motsetning til moderne norsk, regnes som et bøyningsspråk
SITAT
-
bøyningene [i urnordisk var] rike og mange, det var et bøyningspråk med en fri ordstilling
2
språkvitenskap, nå sjelden
språk hvor et ords stamme smelter sammen med bøyningsendelsen, slik at det blir vanskelig
å skjelne mellom de forskjellige delene av ordet
; flekterende, fusjonerende språk
| til forskjell fra agglutinerende språk; jf. indre bøyning