bønnetime substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI i denne betydningen etter latin hora canonica BETYDNING OG BRUK 1 især kirkevesen en(hver) av de timer på dagen når det holdes bønn | jf. tidebønn SITAT [Kristin kunne] snart begynde at glæde sig til dagverden, som fulgte efter den tredje bønnetime (Sigrid Undset Korset 478 1922) 2 time, tidspunkt for bønn eller bønnesamling EKSEMPEL det blir bønnetime i kirken onsdag kl. 18
