bømling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bømlingen, bømlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bømlingen
ubestemt form flertall
bømlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`mliŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bømlo med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bømlo i Vestland fylke
(Hordaland)