Det Norske Akademis Ordbok

bølge

Likt stavede oppslagsord
bølge 
verb
MODERAT BOKMÅLbølget, bølget, bølging
preteritum
bølget
perfektum partisipp
bølget
verbalsubstantiv
bølging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`lgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til bølge (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bevege seg i bølger
; gå i bølger
; være i urolig bevegelse
1.1 
med retningsadverb
1.2 
refleksivt
 legge seg, ligge i bølgelignende formasjoner
1.3 
i adjektivisk presens partisipp
 som beveger seg i bølger
2 
litterært
 sette i bølgebevegelse
; frembringe bølger i
3 
gi (især hår) bølgelignende form
bevege seg i bølger
; gå i bølger
; være i urolig bevegelse
SITATER
  • aakrer og enger bølget
     (Johan Bojer Samlede verker I 59)
  • [hennes bryst] bølger … av følelser
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 202 1917)
  • mængden bølget der i det tætte tusmørke, hode ved hode
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 125)
  • dækket … var overfyldt av en bølgende menneskemasse
     (Morgenbladet 1929/197/3/4)
  • hotel Victoria beleires af oplændinger, der bølge i store tog fra Scandinavie til Victoria
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 105 1865)
  • lyset det bølger i store slag over fjord, over hei
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 139 1919)
  • graset bølget og føyet seg etter vinden
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • madrassen bølget svakt da han snudde seg [i sengen]
     (Maja Lunde Bienes historie 66 2015)
1.1 
med retningsadverb
SITATER
  • hvilket lyshav bølger frem
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 41)
  • kampene bølger videre, hell og lykke veksler
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • [håret hennes] bølga nedover skuldrene
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 215 2017)
1.2 
refleksivt
 
bølge seg
 legge seg, ligge i bølgelignende formasjoner
SITATER
  • [folkefane] bølg dig om vort nutidsværk
     (Henrik Ibsen Digte 81 1875)
     | legg deg i rike folder omkring
  • fjeldene indover bølget sig endda runde og smeldfete av tindrende, ubraanet sne
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 77 1926)
1.3 
i adjektivisk presens partisipp
 
bølgende
 som beveger seg i bølger
SITATER
litterært
 sette i bølgebevegelse
; frembringe bølger i
SITATER
  • havet laa blankt som staal … ikke den svageste dønning bølgede det
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 199)
  • vinden bølgede mat i gardinerne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 221 1882)
UTTRYKK
bølge isen
løpe på is som nettopp har lagt seg og som bølger foran en etter hvert som man løper
 | jf. løpe seier
gi (især hår) bølgelignende form
 | jf. fønbølging
EKSEMPEL
  • hun bølget håret sitt med føneren