bæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bæringen, bæringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bæringen
ubestemt form flertall
bæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ:`riŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bærum med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bærum i Akershus