båndlegge
verb
MODERAT BOKMÅLbåndlegging,
båndleggelse 
verbalsubstantiv
båndlegging,
båndleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet av legge bånd på
BETYDNING OG BRUK
1
især jus
begrense eierens frie disposisjonsrett over
; begrense bruksretten til
EKSEMPEL
-
i adjektivisk perfektum partisippbåndlagt kapital
SITAT
-
skogområdet nord for riksvei 120 burde båndlegges som framtidig naturvernområde
2
jus, handel
påtegne, undertegne (verdipapirer eller dokumenter) for
å hindre uriktig bruk eller for å sikre fortrinnsberettigede