avvinken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI foreldet verbalsubstantiv til avvinke BETYDNING OG BRUK foreldet det å vinke av ; avvinking SITAT han har den frie haand i beredskab til hilsen, til afvinken (Nils Kjær Samlede Skrifter III 185)
